Gestaltpsykologien setter menneskets behov for vekst og selvrealisering i sentrum og er opptatt av hvordan vekst og utvikling skapes, hindres og endres i mellommenneskelige relasjoner. Menneskets valg og handlinger står sentralt, ut fra holdningen om at hver og en av oss er ansvarlig for eget liv innenfor de begrensningene omgivelsene gir. Vår personlighet er bl.a. et resultat av hvordan vi, som best vi kunne, har tilpasset oss de forholdene vi har vokst opp og levd under. Denne (kreative) tilpasningen vil aktivt påvirke oss gjennom livet, og har betydning for hvordan vi opplever oss selv og opptrer i forhold til andre, også i det terapeutiske møtet.

Gestaltterapi hører hjemme blant det som kalles erfarende terapier. I menneskets indre forståelse og varhet ligger det en mulighet til å gjøre erfaringer som er øyeblikkelige, helhetlige og kontekstuelle i sin natur. Terapien tar utgangspunkt i dette potensialet. I det terapeutiske møtet (feltet) gjøres det et erfaringsarbeid forankret i kropp, følelser og tanker. Arbeidet bygger på en forståelse av at selverkjennelse skjer her og nå i situasjonen der klient og terapeut møtes. Slike situasjoner kan ikke planlegges inn i fremtiden, men kommer spontant i terapi-møtet. Et utviklingsmål er å bli mer bevisst på hvordan vi gjensidig påvirker hverandre og endrer våre opplevelser i mellommenneskelige situasjoner.

Gestaltterapien har utviklet måter å bevisstgjøre og øke menneskers varhet på egne følelser, reaksjoner og handlinger, slik at vi kan bli bedre kjent med oss selv og de valgene vi tar. Disse legges til grunn for samtalen, eksperimenter og rollespill. Intervensjonene brukes både til bearbeidelse av tidligere «uferdige» opplevelser, kalt uavsluttede figurer (gestalter), av kriser og i egenutvikling.